Nannestad FrPs lokalpolitiske handlingsprogram

Innholdsfortegnelse

TEKST

SIDE

Våre klart definerte mål for perioden 2007 – 2011

1

Hva vil egentlig bli annerledes om DU som velger, gir Nannestad FrPdin stemme ved høsten valg

 

2

Et vitalisert Nannestad med ja-stempel og handlekraft

6

Undervisning og barnehage

7

9

10

10

11

Helse og omsorg

12

12

13

14

14

14

14

15

Teknisk, byggesak, regulering

     16

16

16

16

17

17

17

17

17

18

18

18

20

20

21

24

25

25

25

26

 

Eiendomskatt

27

Kommuneøkonomi

28

29

29

Lokale konsekvenser av Fremskrittspartiets rikspolitikk

30

Liberalisering

31



 NANNESTAD FRP                                               

 

Våre klart definerte mål er for perioden 2007 – 2011:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(til info)

Vi har i de siste tre årene vært det eneste politiske partiet, som har laget alternativt budsjett i Nannestad. Dette har vi gjort først og fremst for å få muligheten til å synliggjøre hvordan vi mener det er mulig å gjøre de prioriteringer som skal til, for å gjøre Nannestad kommune bedre å leve i for folk flest.

Til kommunevalget denne høsten har Nannestad Frp laget to informasjonsbrosjyrer til DEG som velger.

Vi har laget en light versjon av programmet vårt, hvor vi setter opp hovedpunktene våre – denne vil bli delt ut til alle hustander i september.

I tillegg har vi laget dette dokumentet som gjengir grundig Nannestad Frp`s program for perioden 2007 – 2011. Her kan du lese om hvilke prinsipper som vi i Fremskrittspartiet legger til grunn for vår politiske tenkning, hvordan og hva vi vil gjennomføre i den kommende 4-års periode. Denne brosjyren kan du få ved å henvende deg til www.nannestadfrp.no eller ta kontakt med 97733589 og du får programmet tilsendt i posten.


Tone J. BrekkeHva vil egentlig bli annerledes, om DU som velger, gir Nannestad FrP din stemme ved høstens valg?

-
Innbyggerne skal behandles og betraktes som KUNDER

-
Vi skal være en brukerorientert JA-kommune

-
Fokus på økte inntekter til kommunen

- Du vil oppleve at den politiske ledelse har HANDLEKRAFT

-
Vi skal prioritere barn og unge og setter stort fokus på kvaliteten eldreomsorgen i kommunen

 

I dette dokumentet gir vi deg en garanti for hvordan Nannestad vil bli, med Nannestad FrP i posisjon.

 

Som ordfører skal jeg: bruke mye tid på ombudsrollen, lytte til innbyggerne i Nannestad. De siste fire årene som kommunestyrerepresentant, har mye av min tid gått med til å hjelpe innbyggerne med saker innen sosial, skole, byggesak m.m Dette har vært utrolig lærerikt – jeg har i tillegg fått innsyn og erfaring med at vi i Nannestad fortsatt har en del vi kan endre og forbedre når det gjelder saksbehandlingsrutiner, som vil være til stor fordel for innbyggerne.

 

Det er ingen selvfølge at du får svar om du henvender deg til Nannestad kommune i dag – det skal det bli en endring på, om vi kommer i posisjon.

 

Jeg er ingen typisk politikker, jeg liker ikke lange debatter og mye papirer.

Jeg er resultat orientert og ønsker å fokusere på fakta for å komme frem til gode raske løsninger.

 

Målet for vårt politiske arbeid er at vi skal ha en brukerorientert kommune med brukerundersøkelser som sier noe om hvordan brukerne opplever kommunens tjenester.

Vi skal løse våre oppgaver med en så høy kvalitet som mulig på den mest kostnadseffektive måten.



Vi har kommet inn i et blindspor når det gjelder økonomisk styring av Nannestad. Administrasjonen og posisjonspartiene Ap, Sp, Sv og Krf legger opp til at Nannestad skal være en minsteinntekt kommune. Dvs. nesten det samme som at vi behøver ikke legge noe til rette for etablering av næring og utvikling i kommunen, med den begrunnelsen at vi får inntektsutjevning fra staten. Dette er en ekstrem sosialistisk tankebane. Vi behøver ikke bidra noe selv, vi baserer oss på hjelp av ressurser fra fellesskapet.

 

Med meg som ordfører kan jeg love at dette er verdier jeg er svært kritisk til. Vi skal stimulere og motivere innbyggere og næringsliv til å se på Nannestad som en attraktiv og fremtidsrettet kommune. Noe vi alle vil tjene på. Vi skal være selvgående og ikke ha behov for økonomisk støtte av fellesskapet.

 

Det klokeste for kommunen vil være å engasjere en spesial konsulent med spisskompetanse som kommunens utviklingspartner for gjennomføring av helhetlige evalueringer og analyser. Vi trenger noen som kjenner de særegenheter som karakteriserer utviklings- og omstillingsprosesser i kommunal sektor.

Dette gjelder både tjenestenes innhold (lovverk og faglige standarder), økonomi, juss og prosess. Vi skal sikre at vår kommune får en helhetlig evaluering som ivaretar alle nødvendige aspekter, og som garanterer en prosess som kommer i mål i henhold til planlagt fremdrift.

 

Vi skal ha et sterkt fokus på å skaffe lokale inntekter gjennom å få et nyskapende bærekraftig næringsliv. På denne måten vil kommunen få økte skatteinntekter. Kommunen skal utvikle seg til en bedre serviceyter overfor Næringslivet, med tilstrekkelig kapasitet, slik at det blir lettere og starte opp og drive næring i Nannestad.

 

Vi skal være positive og gjøre alt for å støtte prosjekter som Hotell ved Stordammen og golfleieligheter med tilhørende ny 18 hulls golfbane langs Åsveien.

 

Mine hjertesaker er:

 

 

EN AKTIV KOMMUNAL KLAGENEMD

Jeg ønsker å forklare litt nærmere hva vi legger i en aktiv kommunal klagenemnd.

Denne nemnden kan brukes av alle innbyggere i kommunen, ansatte og våre brukere av tjenester.

De siste 4 årene har vi som lokalpolitikere og ombudsmenn blitt kontaktet av mange brukere som har kommentarer på hvordan tjenestene blir levert. De aller fleste av disse henvendelsene har hatt gode grunner til å kontakte oss. I de fleste saker har det vært små lette håndgrep som skal til for å få løst hele saken. Med godvilje og en positiv holdning er det utrolig hva man får til, om man bare har vilje til å bruke energi på å hjelpe andre.

Våre erfaringer som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak skal bli enda verre. At saksbehandlerne skal ”hevne” seg. Dette har vi sett både i byggesaker, sosialsaker, skolesaker og saker som har dreid seg om omsorg av pårørende.

Derfor ser vi et stort behov for å etablere en aktiv politisk Klagenemnd.

Har du som mottaker av en tjeneste noe du ønsker burde være annerledes kan dine synspunkter rettes til Klagenemnda i kommunen. Her vil sakene bli raskt behandlet og vurdert av kommunens ordfører og politikere. Vi vil høre alle brukernes meninger om de tjenestene som blir levert. Personvernet er for oss svært viktig og vedkommende som ønsker saken sin berørt vil behandles med full anonymitet om dette er ønskelig. Jeg vil som ordfører høre brukernes erfaringer med tjenestene – kun med denne kommunikasjonen vil vi få konkrete meldinger på hva som foregår og dermed få muligheten til å sette krav til administrasjonen om endringer i utførelsen av våre tjenester. Med velvilje og evnene til å lytte til brukerne skal vi vurdere å behandle alle saker som fremmes.

 

Politikerne vil komme mye nærmere brukerne på denne måten.

 

Klagenemnden skal også kunne brukes av de ansatte. Som ordfører skal jeg også være de ansattes ombudsmann. Vi har fått flere henvendelser fra ansatte om at det finnes tilstander i kommunen som overhode ikke er positive. Dette gjelder både eldreomsorg, sosialtjenesten, barnevernet og teknisk etat. I disse henvendelsene tør ikke de ansatte å stå frem og fortelle hvordan situasjonen virkelig er, i fare for å bli utstøtt og miste jobben.

Slik skal vi ikke ha det i Nannestad. Vi skal ha fokus på ærlighet og realitet.

Dette kan jeg love dere alle.

Med en klagenemnd som er aktiv vil vi som lokalpolitikere ha en mye større mulighet til å se å høre DEG som bruker og ansatt i kommunen.

 

Mitt løfte er at alle henvendelser skal få en grundig og seriøs behandling.

 

SERVICEERKLÆRINGER

Noe av det første vi skal starte opp med etter valget, er å innføre serviceerklæringer på alle kommunens tjenester, som skal fortelle deg som bruker hva du kan forvente av den tjenesten du har behov for. Tilfredsstiller ikke tjenesten lovnaden i serviceerklæringen – ja så er det bare for DEG å kontakte meg som ordfører. Jeg vil se på saken din og vurdere om jeg kan løse dette kjapt med administrasjonen eller om det er behov for at den politiske klagenemnda skal se nøyere på saken.

 

Styringen og makten må tilbake til de folkevalgte i vår kommune.

 

Nøkkelpersonene i lokalpolitikken må få muligheten til å jobbe mer og grundigere med politiske saker. Slik det fungerer i dag, er det administrasjonen som styrer Nannestad kommune.

Dette har vi i de siste 4 årene sett uttalige eksempler på.

Tiden er overmoden for å se på hvordan det lokalpolitiske arbeidet foregår.

Vi bør se nøye på både hvilke saker politikerne faktisk skal behandle, og ikke minst hvordan vi får sakene presentert. Det er ingen hemmelighet at kommunale dokumenthauger er tunge i mer enn èn forstand. Målet må være å gjøre de lettere og gjøre både språk og handling enklere og mindre byråkratisk. 

 

Fremskrittspatiet i Nannestad har markert seg som ”JA” partiet fremfor noen. Våre folk er ombudsmenn for innbyggerne, og står alltid til tjeneste for de som har behov for hjelp til små og store saker. Vi vil fortsatt drive vårt politiske arbeid til det beste for de som bor i Nannestad, og møte dine ønsker og behov med en positiv og imøtekommende holdning.

Jeg har i de siste 4 årene fokusert på ombudsrollen og kommer til å fortsette med det.

 

Har du noen spørsmål til Nannestad Frp, så kontakt meg gjerne.

 

Mvh. Tone J. Brekke

(Ordførerkandidat for Nannestad FrP.)

Nannestad Frp vil føre en politikk som vil ha fokus på respekten for det enkelte menneskes egenart og retten til å bestemme over eget liv og økonomi. Vi vil jobbe for et samfunn med begrenset offentlig makt, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares.

Skal mennesker trives i et samfunn må de ha mulighet til livsutfoldelse. Det å kunne vokse som menneske og kunne vise til resultater gir selvrespekt og ansvarsfølelse, både overfor seg selv og ens medmennesker. Nannestad FrP vil videreføre den frihetstankegang som innebærer at alle mennesker har rett til å leve som frie og selvstendige individer så lenge de ikke griper inn i andres rett til det samme livsgrunnlag.

Vi ønsker å styre kommunen på vegne av deg som innbygger, ikke som en forlenget arm av administrasjonen. Vi skal jobbe for å få en kommuneadministrasjon som er liten og effektiv, men med flere varme hender som produserer tjenester – ikke papir. Det må være kommunens overordnede mål at tjenestene er mest mulig effektive, bl.a. for å holde kostnadene og gebyrene nede. Kommunen skal ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner kan løse like godt eller bedre. Kommunen skal føre kontroll med kvaliteten på tjenestene.

 

Nannestad skal være en god bo kommune

Vi må verne om den kvaliteten vi allerede har, og utvikle kommunen videre ut fra de unike natur muligheter Nannestad har. Vi skal også utnytte de fordelene vi har som nabo til Norges største Lufthavn.

Det er en viktig grunn til at de fleste av oss bor akkurat i denne bygda – vi setter stor pris på den grønne bygd i vekst og den skal vi selvfølgelig ta godt vare på.

 

Kommunen skal spille på lag med næringsliv, frivillige organisasjoner og lokale ildsjeler.

 

Vi som representerer Nannestad Fremskrittspartiet, vet at jobben som folkevalgt er en viktig og krevende jobb, som ikke bør bli halvhjertet utført. Jobben slutter ikke etter at valglokalene har stengt, men begynner nettopp da. Alt for mange politikere glemmer sin ombudsrolle i det de får makt, og nærmest blir en del av administrasjonen.

 

Vi ønsker din stemme slik at vi kan få større innflytelse i Nannestad og mulighet for å utføre det oppdrag du som velger har gitt oss – hver dag, frem til neste valg. Fremskrittspartiet vil kjempe for at barn og unge skal få bo i et samfunn som stimulerer og gir en god oppvekst. Vi skal jobbe for at ungdom skal ha gode fritidstilbud og en moderne resultat orientert skole .

Vårt mål er at alle barn skal ha et fleksibelt barnehagetilbud. Vi ønsker at familier og enslige skal ha en felles oppfatning om at Nannestad er en kommune som har plass til alle og det skal være godt å bli gammel i vår kommune.

Et lokalsamfunn som skal overleve, må utvikle seg, og utvikling er bare mulig der det finnes rom for personlig frihet. Frihet til å skape, frihet til å vokse på egne premisser uavhengig av politisk gunst og byråkratiets godkjennelse.

Gjennom de neste sidene i programmet vil vi vise hvordan vi har tenkt å bevege samfunnet i den retning vi ønsker. Vi vil vise hvilke punkter som vi mener må forandres eller forbedres for at samfunnet skal få nyte godt av frihet og ansvarlighet.

Nannestad Frp ønsker deg god lesning og et riktig godt valg. Uansett hvilken politisk retning du måtte velge, så ta et standpunkt. Husk vi lar deg bestemme!   

 

ET VITALISERT NANNESTAD MED JA-STEMPEL OG HANDLEKRAFT

Nannestad Frp vil arbeide for et fremtidsrettet og vitalisert Nannestad, som skal utvikle seg som et lokalsamfunn med plass til alle, og med en vilje til å utvikle seg i takt med nabokommunene. Vi vil arbeide for å legge til rette for at næringsdrivende skal se Nannestad, som en interessant kommune å etablere arbeidsplasser i. Nannestad kommune skal bli en kommune som ønsker turister velkommen og vi skal videreutvikle våre forutsetninger som kommunen med den flotte naturen.

 

Fremskrittspartiet vil aktivt arbeide for å begrense det kommunale byråkratiet og forbedre samspillet mellom kommune og innbygger. Du skal bli hørt i saker som griper inn i hverdagen din. Det skal være kort vei fra deg til saksbehandlere i kommunen, for å finne løsningen på det problemet du har.

 

Du skal ikke stå alene mot kommunen.

 

Kommunen er etablert for å gi service til innbyggerne slik at en kan oppnå det gode i livet ved å bo i Nannestad. Kommunen er en stor arbeidsgiver, og produserer svært mange tjenester som innbyggerne er avhengige av. Nannestad FrP har gjennom de siste år sett med stor bekymring på et økt sykefravær. Dette gir oss klare signaler på at noe må gjøres.

 

Nannestad Fremskrittspartiet vil arbeide for å prioritere kommunens primæroppgaver;

 

Nannestad FrP ønsker at kommunen i langt større grad skal benytte Ja-stemplet, og gi innbyggerne frihet til å realisere sine ønsker og drømmer. 

 

De økonomiske ressursene som kommunen forvalter tilhører innbyggerne. Fremskrittspartiet vil derfor arbeide aktivt for at kommunen bruker skattebetalernes penger på en så fornuftig måte som mulig, ved å gi innbyggerne den nødvendige trygghet, helse- og velferd gjennom å prioritere primæroppgavene først.

 

Fremskrittspartiet sier:

 

UNDERVISNING OG BARNEHAGE

Norge har de økonomiske mulighetene til å skape verdens beste skole.  

 

Vi mener at foreldrene er skolens viktigste samarbeidspartner og vil derfor gi foreldrene større innflytelse gjennom nye oppgaver og mer makt i skolen. Vi skal fortsatt ha driftsstyrer på våre skoler med foreldrevalgte representanter som har flertall i styret.  Både elever og foreldre skal evaluere skolen og lærerne.

 

En skole for fremtiden

Den norske skolen bør kvalitetsmessig ligge på topp internasjonalt og til enhver tid møte kravene det internasjonale samfunnet har til kunnskap. Dagens elever vil komme til å arbeide i et globalt miljø der kunnskaper og ferdigheter ikke bare sammenlignes med andres, men også er en forutsetning for samarbeid med andre. Fornyelse og kvalitetsheving av den norske skolen er derfor en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet.

 

Fremskrittspartiet ønsker å styrke kunnskapsskolen blant annet gjennom et bedre karaktersystem der karakterer settes tidligere, samt gjennom obligatoriske eksamener i grunnskolen og i den videregående skolen. Et nasjonalt kvalitetsinstitutt skal få i oppgave å kontrollere at skolene holder den nødvendige faglige og kvalitetsmessige standard. Fremskrittspartiet vil at gjennomsnittskarakterer for avgangsklassene fortsatt bør offentliggjøres, slik at det faglige nivået på opplæringen synliggjøres. 

 

Fremskrittspartiet ser meget alvorlig på at mobbing, støy og respektløs opptreden overfor lærere og medelever har utviklet seg på enkelte skoler. En av årsakene kan være for lite fokus på disiplin i skolen, hvor skille mellom lærere og elever blir utydelig. Fremskrittspartiet erkjenner at det er viktig å ta i bruk alternative pedagogiske virkemidler i dagens skole, og vil selvsagt legge forholdene til rette for dette, men det må ikke gå på bekostning av elevenes evne til å forholde seg til medelever og lærere på en respektfull måte.

 

Som virkemiddel ønskes innført ordens- og oppførselskarakter fra 3. klasse.

 

Barn og ungdom skal ha rett og mulighet til utdanning og opplæring tilpasset sine evner og anlegg. Alle barn er enkeltindivider med forskjellige behov og kvaliteter. Skolen skal derfor legge mulighetene til rette for en utdanning som tar vare på den enkelte elevens evner, behov og lærelyst. Skolen skal gi hver enkelt elev forutsetninger for å lære og for å utvikle seg til et selvstendig individ, for deretter å kunne ta ansvar for sin egen livssituasjon. Elever som er flinkere enn andre skal også gis muligheter til å bruke sine evner. Skolen skal, sammen med hjemmet, bidra til å utvikle barn og ungdoms ansvarsfølelse, pliktfølelse, dannelse og selvtillit.

 

Fremskrittspartiet ønsker en 9-årig grunnskole med utvidet skoledag.

På bakgrunn av at skoledagen øker i lengde mener Fremskrittspartiet at tiden er inne for å innføre en ordning med et skolemåltid i norsk grunnskole. Et felles måltid med mat og drikke midt på dagen vil gi elevene nødvendig påfyll og stimulans til god innsats resten av skoledagen. Et felles måltid gir mulighet til å lære elevene sunne matvaner og vil sammen med fysisk aktivitet være et viktig bidrag i innsatsen mot livsstilssykdommer.

FrP vil ha en utvidet skoledag, først og fremst fordi vi vil redusere utdanningstidens lengde fra 10 til 9 år. Pengene fra det sparte året skal etter FrPs syn brukes på skolen; da vil vi få et ressursløft som monner!

Staten finansierer i dag utdanningen gjennom et rammetilskudd til kommunen og fylkeskommunen. Fremskrittspartiet ønsker å endre dette, slik at skolene får tilskudd direkte fra staten, basert på antall elever ved skolen, etter stykkprisprinsippet. Det må her også innarbeides kriterier for elever med særlige behov.

 

Frem til statens finansieringssystem blir endret bør kommunene og fylkeskommunene legge stykkprisprinsippet til grunn for sin finansiering av skolene. Valgfriheten og finansieringsordningen vil stimulere skolene til å heve kvaliteten på opplæringen. For å sikre brukerstyring i dagens offentlige skole, skal foreldre- og elevrepresentanter ha flertall i styrene. Private og offentlige skoler skal likestilles med hensyn til tilskudd og øvrige betingelser.

 

Fremskrittspartiet vil styrke lærerrollen og gjøre læreryrket mer attraktivt, blant annet ved å innføre differensierte lærerlønninger basert på lærernes pedagogiske og faglige prestasjoner, i den utstrekning disse er objektive og klart dokumentert. Fremskrittspartiet ser lærerevaluering som et av flere viktige tiltak for å bedre læringsresultatet i skolen.

 

Like viktig er det at lærerne gis et selvstendig ansvar, slik at de ikke utsettes for arbeidskrevende dokumentasjons- og rapporteringsplikt til et lokalt skolebyråkrati som utøver vidtgående kontrollfunksjon overfor lærerne. Fremskrittspartiet har tillit til at lærerne, i likhet med de fleste andre, er seg bevisst sitt selvstendige ansvar for å holde seg oppdatert med utviklingen på sitt fagområde.

 

Nannestad FrP vil prioritere våre barn i Nannestad. Det er av stor betydning for våre barns utvikling, hvilke stimulanser de får fra de er små. Det er selvsagt foreldrene som må ta hovedansvaret for et barns utvikling, men fra de første spedbarnskontroller, via barnehager, SFO, barneskolen, og frem til avslutning i 10. klasse på ungdomsskolen er det ikke få timer kommunen har ansvaret for våre barn. Det er derfor av avgjørende betydning at kommunen er sitt ansvar bevisst, og sørger for at det finnes gode tjenestetilbud tilpasset det enkelte barn.

 

I en kommune som Nannestad er det viktig at foreldrene føler seg trygge på at barna har det trygt og stimulerende alle de timer de er borte fra sine hjem. Fremskrittspartiet vil arbeide for at alle skal ha et slikt tilbud. Vi tar også inn over oss at dagens familier i stor grad består foreldre som begge er yrkesaktive, og mange har sitt daglige virke utenfor kommunen. Vi vil derfor arbeide for at barnehagenes åpningstider tilpasses bedre til foreldrenes situasjoner. For å sikre en god barnehagedekning vil vi fortsatt arbeide for at offentlige og private barnehager skal sidestilles reelt.

Men vi må også utnytte tiden på skolen langt bedre enn i dag og et viktig tiltak er derfor at lærerne bruker mer av sin betalte arbeidstid på skolen i kontakt med elevene. Både tid og innsats som brukes på basisfagene norsk, matte, naturfag og fremmedspråk må økes men derved er det ikke sagt at eleven må tilbringe nesten en voksen arbeidsdag på skolen.

Vi vil ha fokus på resultatene i skolen.  Skolen skal ikke bare være et sted å være men et sted å lære.

Nannestad Frp ønsker å gi ungene mer tid til bevegelse og frilek. De stedene hvor dette er gjennomført bl.a i Skedsmo, ser man den positive effekten dette har. Med et måltid og aktiviteter midt på dagen viser det seg at ungene blir mer opplagte til den andre skoleøkten. Staten har signalisert at skolen må ta mer ansvar for elevenes kosthold og fysiske fostring. Dette er vi enige i og kommer til å jobbe for å få dette til.

 

Fremskrittspartiet sier:

 

Vi skal legge vekt på de grunnleggende ferdigheter:

 

Vi ønsker høy kvalitet på skolene i Nannestad kommune. Både når det gjelder bygningsmessig og kunnskapsmessig.

Nannestad FrP ser med bekymring på utviklingen i ressurstilgangen for Nannestad skolene.

 

Vi ønsker å prioritere midler til skolen slik at vi i det minste kan komme på samme nivå som fylkesgjennomsnittet når det gjelder lærertetthet. Vi foreslo et løft for skolene på 3,2 mill i budsjettet for 2007, men ble dessverre nedstemt.

For at vi skal oppnå en kvalitetskole må politikerne prioritere slik at vi legger forholdene til rette for at dette kan bli mulig å oppnå. Vi skal lage en skole som leverer elever med gode resultater.

Dette vil være et ledd i å tilpasse oss slik at vi kan møte kravene som kommer fra regjeringen i forbindelse med kunnskapsløftet – reformen i norsk skolevesen som stiller større krav til individuell opplæring og elevenes ferdigheter og kompetanse. Gjennom kunnskapsløftet ønsker myndighetene at skolene skal forbedre sin egen kvalitet, ta i bruk ny teknologi og være en viktig aktør i lokalsamfunnet. Vi har ikke råd til å la barna våre henge etter innen IKT, derfor ønsker vi et krafttak innen skolene for å prioritere flere PC’er til elevene.

 

 

LØSNING PÅ MANGLENDE SKOLEKAPASITET

 

For oss er det uaktuelt å løse manglende skolekapasitet med midlertidige brakkeløsinger. Det må foretas noen klare valg og prioriteringer som bygger på en vurdering av kostnadene i forhold til nytten av investeringene. For Nannestad FrP vil dette være valg som baserer seg på langsiktig og kvalitetsmessige faktorer.

 

Det legges opp til at den manglende skolekapasiteten trenerer hele bygdas vekst. Går man for en løsing uten kloke langvarige investeringer når det gjelder skolebygg står man i fare for å kjøre bygdas økonomi inn på et blindspor. Skal våre elever få mulighet til fleksible og tidsriktige undervisningslokaler i tråd med ny læreplan er dette det beste og eneste kloke løsning. Ved å vente med disse investeringene vil vi få svært dårlig undervisningsforhold både for lærere og elever i mange år fremover.

 

 

FOKUS PÅ AKTIVITET I BARNEHAGE – SKOLE OG SFO

Andel elever som er i kommunal SFO i Nannestad med oppholdstid over 15 timer er 89,4 prosent. Dette forteller oss at vi har mange barn som har behov for et tilbud før og etter skole tid. I vårt samfunn i dag er det stor fokus på at våre barn beveger seg for lite.

Nannestad FrP ønsker at vi skal se på mulighetene til å etablere aktivitets SFOèr for våre skolebarn. Dette er en oppgave som ikke utføres av kommunen, men som private aktører bør oppfordres til å delta i. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning, men kan bruke andre til å utføre arbeidet. FrP anbefaler foreldrestyrte løsninger i egen regi eller i samarbeid med andre. Dette kan gi rimelige løsninger dimensjonert etter foreldrenes egne ønsker.

Her skal vi ha et tett samarbeid med Kulturavdelingen i kommunen, slik at barna som går i SFO også skal ha muligheter til å drive med kulturaktiviteter om de skulle ønske det. Denne måten å drive SFO på, vil gjøre det mulig for elevene å holde på med kultur og fysiske aktiviteter før og etter skoletid.

Vi ønsker at administrasjonen legger frem en sak for kommunestyret med muligheter og kostnader for innføring av aktivitets SFOèr for elevene i Nannestad før budsjettbehandlingen høsten 2007 – slik at vi kan komme i gang ved skolestart høsten 2008.

 

ETABLERING AV NYE BARNEHAGER

 

Når det gjelder etablering og drift av nye barnehager i kommunen, ønsker vi at dette skal skje ved hjelp av private aktører. Dette er en oppgave kommunen ikke behøver å bruke penger og resurser på. Etablering av nye plasser går mye raskere om de private slipper til Så hvorfor skal vi bruke mange millioner i investeringsmidler og øke driftskostnadene, når private utfører denne oppgaven vel så bra og mye raskere enn kommunen.

Vi ser også med stor bekymring på det store sykefraværet som nå i lang tid har forekommet i våre kommunale barnehager, med opp til 23,5 %. Vi ønsker en kartlegging på hvorfor sykefraværet er så høyt, og hvilke aktiviteter som skal gjennomføre på den enkelte barnehage for å begrense sykefraværet. Dette skal legges frem for kommunestyret snarest etter valget. Vi har lagt frem forslag om dette tidligere – men, blir nedstemt. Vi er bekymret over at det store sykefraværet resulterer i dårligere kvalitet på barnehagene i Nannestad.

 

 

FOREBYGGENDE BARNE- OG UNGDOMSARBEIDE

 

Vi er av den oppfatning at en av kommunenes viktigste oppgaver er forebyggende barne- og ungdomsarbeid.

Vi foreslo styrking av midler for tiltak for barn og unge med til sammen 750.000,- øremerket lag og foreninger i budsjettet for 2007 – men, ble dessverre nedstemt.

Vi vet at bortfallet av tippemidler vil gjøre at den økonomiske situasjonen for mange lag og foreninger vil bli svært vanskelig i tiden fremover.

 

UNGDOMMEN

 

Nannestad Frp anser ungdom for å være en ressurssterk gruppe. De aller fleste ungdommer i Nannestad har et positivt oppvekstmiljø, der hjem, skole, fritidsaktiviteter, idrett og foreningsliv er viktige elementer. Dessverre vil noen miljøer og enkeltungdommer alltid falle utenfor de naturlige positive oppvekstmiljøene. Vi ser det som naturlig og påkrevd at foreldre, foreninger, lag og kommune samarbeider aktivt for å forhindre at ungdomskriminalitet, rusmiddelmisbruk og utvikling av destruktive og voldspregede miljøer får feste i Nannestad.

 

 

KIRKE, KULTUR OG FRITID

 

Kultur er et vidt begrep som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Den er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, åndelige og materielle.

Fremskrittspartiet ser det som en viktig oppgave å verne om vår norske kulturarv.

 

Mye av trivselen for folk i kommune-Norge er knyttet til opplevelser på det kulturelle plan.

området. Lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg arrangement. Fremskrittspartiet vil støtte og oppmuntre til fortsatt frivillig innsats og være positiv til bevilgninger som bidrar til dette. Spesielt gjelder det områder som inkluderer barn og unge. Kulturelle aktiviteter utvikler individuelle, kunstneriske og sosiale ferdigheter. Dette beriker fellesskapet, gir samhold og øker trivselen i bygd og by.

 

Kommunen skal være en samarbeidspartner og støttespiller for lag og foreninger, yte økonomisk bistand ved behov og stille kommunens arealer og bygg til disposisjon når dette passer.

 

Der Staten ønsker å verne, frede eller pålegge leting etter kulturminner, må Staten også påta seg det økonomiske ansvaret og ansvaret for at kulturminnene holdes ved like. Dette gjelder også dersom Staten ønsker å verne privateide kulturminner. Der Staten bruker ressurser på kulturminner, skal det også i størst mulig grad legges til rette for allmennheten.

 

Barne- og ungdomsarbeidet som gjøres i frivillige lag og foreninger er svært viktig.  Fremskrittspartiet ønsker å prioritere barne- og ungdomsidrett og kulturbaserte aktiviteter for barn og unge. Dette skjer best gjennom et nært samarbeid, praktisk og økonomisk, med frivillige organisasjoner.

 

Fremskrittspartiet ønsker å betrakte kulturlivet som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelt engasjement.

 

Fremskrittspartiet sier:

 

 

 

 

 

HELSE, OMSORG OG SOSIALE TJENESTER

Fremskrittspartiet sier:

 

Fremskrittspartiet ser på pleie og omsorgstjenestene som et av de viktigste primærområdene for kommunen. Nannestad Fremskrittsparti mener det er en primæroppgave å sikre at de innbyggerne som har behov for pleie og omsorgstjenester skal få dette.

I budsjettet for 2007 foreslo rådmannen å styrke hjemmebaserte tjenester med 2 stillinger, noe som var helt i tråd med forslaget i vårt alternative budsjett for 2006, da ble vi dessverre nedstemt. Signaler om at situasjonen for hjemmebaserte tjenester er svært vanskelig, gjør at vi fortsatt ønsker å styrke dette område med ytterligere 500.000,- som skal øremerkes dette formål. Dette var en av våre verbalforslag ved budsjettbehandlingen i 2007, men vi ble dessverre nedstemt.

Det vil ikke på noen måte være aktuelt med å ”spare” penger ved å stenge ytterligere sykehjemsplasser i kommunen. Heller snarere tvert imot. Her er det behovet som skal avgjøre antall plasser som skal finnes tilgjengelig.

I høringsuttalelsen fra Eldrerådet fremkommer konkrete behov av tilrettelegging av flere sykehjemsplasser. Vi ønsker derfor en utredning fra leder for Bistand og Omsorg om fremtidige reelle behov for sykehjemsplasser allerede høsten 2007.

ELDREOMSORG

Nannestad Frp vil sammen med barn og unge, sette eldre først når de kommunale midler skal fordeles. Kommunen skal ha et best mulig utbygd hjelpe- og serviceapparat. Nannestad Frp vil øke antall institusjonsplasser så lenge det reelle behovet er tilstede, og ser det som helt naturlig at ingen mot sin vilje skal måtte bo på dobbeltrom.

Nannestad Frp tar sterk avstand fra dagens tendens til umyndiggjøring av mennesker ensidig på grunn av høy alder. På Lotte sykehjem i Danmark skåler de eldre i baileys og champagne, over en middag de selv har valgt ut. Lotte sykehjem er verdenskjent og er et stort forbilde for oss i Fremskrittspartiet. De driver sykehjemmet høyst utradisjonelt. Beboerne på hjemmet lever livene sine mest mulig på samme måten som de gjorde da de bodde hjemme. De eldre bestemmer selv når de vil legge seg, de har sin egen plass i fellesstua, og bleiene og smekkene er for lengst kastet i søpla. Dette handler om verdigheten til de eldre.

Nannestad Frp`s mål er å gi alle en reell valgfrihet. Vi tror på enkeltmennesket og dette kombinert med kravet om en verdig alderdom alltid vil være et av våre hovedmål. Ved en godt utbygd hjemmehjelp/hjemmesykepleie, vaktmester og transporttjeneste, matdistribusjon og aktivitetssentra skal de som ønsker det kunne bo i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker.

Nannestad Frp er som i andre områder av politikken også her mest opptatt av kvaliteten på tjenestene, ikke hvem som utfører de. Vi stiller oss derfor positive til private løsninger og samarbeid med frivillige organisasjoner.

Nannestad Frp vil arbeide for at avgiftene og gebyrene reduseres, spesielt i forhold til betaling for bruk av helse- og sosiale tjenester.

Fremskrittspartiet sier:

 

SOSIALPOLITIKK
Fremskrittspartiet mener at det er en offentlig oppgave å sikre en minimumslevestandard.

Nannestad Frp går inn for en sterk innsats for å hjelpe mennesker i sosial nød. Sosialpolitikken må utformes slik at den tilgodeser mennesker med et reelt behov for hjelp og at de får dette raskt. Vi har stor tro på at jo lenger tid de økonomiske vanskelighetene får råde – jo lenger tid og dyrere blir det både for samfunn og klient. Alle sosialklienter skal ha en individuellplan som setter opp faktorer som vil gjøre vedkommende selvhjulpen så raskt som mulig. Denne skal følges opp. Det er dessverre alt for mange som i dag havner som langvarig sosialhjelpsmottakere. Sosialhjelp er i utgangspunktet tenkt som en kortvarig hjelp til den som er kommet i en situasjon hvor de ikke klarer å forsørge seg selv.

 Vi vil understreke at hvert enkelt menneske har hovedansvaret for seg selv og sine nærmeste, mens det offentlige har ansvar for dem som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Det skal føres en politikk som stimulerer de unge til å delta i samfunnslivet. Forebyggende arbeid er svært viktig.

Vi i Nannestad FRP mener det bør kunne stilles krav om at sosialhjelpsmottakere som er i stand til det, skal yte et arbeidsbidrag tilbake til kommunen eller kommunens innbyggere. Det skal etableres en ”jobbsentral” hvor den enkelte sosialhjelpsmottaker får tildelt et arbeidsoppdrag som. Innføring av en slik ordning vil gi den enkelte arbeidstrenging slik at han/hun er bedre rustet til å gå over i ordinært arbeide og forsørge seg selv, og samtidig gjøre det mindre attraktiv å motta sosialhjelp for den som utnytter ordningen.

Fremskrittspartiet ser det som viktig at de kommunale sosialkontorene gjøres statlige og legges direkte inn under NAV. På denne måten vil arbeidet med å føre dem som mottar sosialhjelp tilbake til arbeidslivet bli styrket.

 

 

BARNEVERN

Vi mener at det er foreldrenes ansvar og plikt å gi barna en god og trygg oppvekst.  Dessverre finnes det tilfeller hvor foreldrene av ulike grunner, over kortere eller lengre perioder, ikke er i stand til å gi barna den omsorg de trenger.  Barneverntjenesten skal ta vare på barns rettssikkerhet, ha fokus på hva som er barnas beste. Barnevernstjeneste skal også ivareta foreldrenes rettsikkerhet, og bidra til å sette foreldre i stand til å ta vare på sine barn og gi sine barn den omsorgen de fortjener. Etter Nannestad Frp`s mening skal barnevernet være et hjelpeorgan for familien i samarbeid med foreldrene, så lenge dette er til barnets beste.

 

OMSORG FOR RUSMISSBRUKERE

Norge står overfor store utfordringer innen rusomsorg. Det gjelder både overfor alvorlig alkoholmisbruk og narkotikamisbruk. Særlig gir stadig nye narkotiske stoffer store utfordringer. Behandling av rusmiddelmisbruk og behovet for slik behandling er meget individuelt. For noen fungerer et tilbud godt, mens andre ikke har noen effekt av det. Motivasjon for et behandlingsopplegg er avgjørende for om det lykkes. Vi mener derfor det er viktig å satse på et bredt og mangfoldig behandlings- og hjelpetilbud til rusmisbrukere.

FUNKSJONSHEMMEDE
Nannestad Frp
mener at personer med funksjonshemminger skal, så langt det er mulig, ha like gode muligheter til å fungere i samfunnet som funksjonsfriske. Forholdene bør derfor legges til rette for den funksjonshemmede både i hjemme-, skole- og arbeidssituasjonen, basert på den enkeltes behov. I Nannestad skal universell utforming legges til grunn for all planlegging av offentlige bygg og utearealer.

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE
Vi
mener at psykisk utviklingshemmede må, så langt det er mulig, gis like store muligheter til å fungere i samfunnet som andre personer.  Forholdene bør derfor legges til rette og baseres på den enkelte/pårørendes behov. Nannestad Frp er positiv til bokollektiv hvor personer med funksjonshemminger på samme nivå kan bo sammen og hjelpe hverandre.

PSYKIATRI
Et lands etiske og moralske verdigrunnlag avspeiles bl.a. i måten mennesker med psykiske lidelser behandles på.  I denne sammenheng er integrering, avstigmatisering og alminneliggjøring sentrale og nødvendige begrep.  Til tross for mer åpenhet, er tegn på stigmatisering fremdeles til stede i det norske samfunn.  Unyanserte antagelser og utsagn i media og samfunnet for øvrig, er med på å opprettholde oppfatningen av mennesker med psykiske lidelser som noe mindreverdig, skambelagt og truende.  De har dårlig økonomi og ofte vanskelig for å skaffe seg bolig, arbeid og venner.  Mange lever sosialt isolert og har kun omgang med familie og hjelpeapparat.  Nannestad Frp mener derfor det er viktig å styrke den psykiatriske omsorgen.

 

 

 

INTEGRERING AV FLYKTNINGER/ASYLSØKERE

Målet ved mottak må være raskest mulig integrering i lokalsamfunnet og i arbeidslivet. En åpenbar forutsetning for å komme ut i arbeidslivet og takle hverdagen i Norge, er å beherske det norske språket. Det må derfor stilles klare krav til dem som bosettes om at de umiddelbart går i gang med norskundervising. Økonomisk støtte gis på vilkår av at nødvendig norskundervisning følges.

Statstilskuddet som er knyttet til mottak av flyktninger/asylsøkere skal benyttes til kostnader ved bosetting, tolketjenester, rådgivningstjeneste, skolering, medisinsk behandling, samt nødvendig økonomisk støtte i startfasen. Kommunene bør føre separat regnskap over alle sine kostnader ved bosetting og integrering av flyktninger. Dette for å synliggjøre overfor staten hvilke faktiske kostnader som påløper.

 

Flyktningers/asylsøkeres ivaretakelse av opprinnelig kultur, språk og religion må være deres eget ansvar. Fremskrittspartiet er derfor mot morsmålsundervisning i skole og barnehage.

I motsetning til det politiske flertallet i Nannestad, ønsker ikke FrP å motta eller bosette flere flyktninger i økonomiplanperioden (2007-2011) Pr. i dag mangler kommunen midler til å ansette en person i 50 % kurativ stilling, som skal ta seg av alt arbeid med flyktninger. Dette er også for lavt i forhold til alt nødvendig arbeid med saksbehandling og oppfølging av det økende antall flyktninger. Siden det mangler saksbehandlerkapasitet og økonomisk handlingsrom, mener vi at for å kunne ta vare på flyktningene som allerede er her, på en skikkelig og respektfull måte må vi heller bruke resurssene på de som allerede er bosatt i kommunen, slik at de kan få den hjelp de behøver og integreres snarest mulig i det norske samfunn.

Nannestad Frp er innstilt på å hjelpe flyktninger/asylsøkere, men mener primært at de best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder. I stedet for å bosette flyktninger/asylsøkere i Norge, bør Norge bidra til å dekke utgiftene til flyktningmottak i deres naboland, eller andre nærliggende områder. Vi støtter imidlertid at Norge tar imot et begrenset antall overføringsflyktninger, godkjent av FN.

Nannestad kommunes mottak av flyktninger/asylsøkere skal ikke være større enn at integrering kan gjennomføres på en god måte. Familiegjenforening må også tas med i vurderingen. Nannestad Frp krever at alle som bosettes i Nannestad skal gjennomføre det 2-årig introduksjonsprogrammet for flyktninger. Og at kommunen får dekt alle kostnader med integrasjonsarbeidet fra staten.

 

Det skal lages en oversikt over alle flyktninger med aktiviteter, gjennomføringsplan og kostnader. Dette skal forelegges politikerne ved behandling av tertialrapporten.

 

 

 

 

 

 

 

 

TEKNISK, BYGGESAK, REGULERING

 

LOKAL BESTEMMELSESRETT

Fremskrittspartiet har tro på lokaldemokratiet og mener kommunene selv skal stå som hovedansvarlig for all arealplanlegging og utbyggingsplanlegging i kommunen. I dag er det i stor grad overordnede styringsorganer som fylkeskommune, fylkesmann, statlige landbruksmyndigheter, statlige veimyndigheter og andre, som i realiteten styrer kommunens arealplanlegging. Fremskrittspartiet mener dette er en hån mot lokaldemokratiet. Ordningen med at overordnede styringsorgan foretar avgjørende vedtak i kommunal arealplanlegging må avvikles.

 

Etter Fremskrittspartiets syn skal innsigelser fra andre offentlige myndigheter enn kommunen kun være knyttet til brudd på kommunens egne regler for arealplanlegging, eller dersom vesentlige offentlige verdier kan gå tapt gjennom kommunenes arealplanlegging.

 

 

JA-KOMMUNEN

Fremskrittspartiet arbeider i alle kommuner for at kommunen skal være imøtekommende og serviceinnstilt.

 

Når skjønn utvises i forhold til lovverk, skal dette alltid komme innbyggerne til gode.

 

Kommunens forvaltning av lovverket, for eksempel Plan- og bygningsloven, skal skje på en slik måte at innbyggerne føler de blir behandlet rettferdig og med respekt. Kommunen skal etter Fremskrittspartiets syn ha bevisbyrden når den vil avslå en søknad, og ikke som i dag, hvor det er søkeren som nærmest må bevise grunnlaget for å få innvilget søknaden.

 

Nannestad FrP ønsker at kommunen i langt større grad skal benytte ”JA-stempelet” og gi innbyggerne frihet til å realisere sine ønsker. Selvsagt må denne friheten gis innenfor rimelige rammer. De som fremmer byggesøknader, reguleringssaker eller søker om bevillinger, konsesjoner og løyver, møtes av en positiv kommunal forvaltning.

Kommunens oppgave må være å hjelpe søkeren til å få oppfylt sine ønsker, med mindre svært sterke grunner taler imot.

Privat eiendomsrett er et grunnleggende prinsipp for Fremskrittspartiet. Vi vil være særdeles tilbakeholdne med å ta privat eiendom til offentlige formål, dersom det ikke foreligger samtykke fra grunneier. Kommunen bør tilegne seg nødvendige arealer ved å kjøpe disse til markedspris, og i minst mulig grad benytte rettsapparatet for å tilegne seg eiendommer. Prisfastsetting ved salg/kjøp av landbrukseiendom er en sak mellom selger og kjøper og skal derfor behandles likt med andre overdragelser av fast eiendom.

 

Når det gjelder byggesøknader og regulerings saker vil Nannestad FrP arbeide for at kommunen tørker støv av ”JA-stempelet”. Fremskrittspartiet vil at kommunene skal være positive til utbyggerne, med mindre svært sterke grunner taler imot.

 

Kommunen har som forvalter av plan- og bygningsloven anledning til å ta gebyr for å behandle byggesøknader og søknader om behandling av reguleringsplaner. Disse gebyrene skal dekke kommunens kostnader.

Nannestad FrP vil tilrettelegge for en raskest mulig saksbehandling til lavest mulig gebyr, etter prinsippet om selvkost. Fremskrittspartiet vil aktivt ta i bruk serviceavtaler. Disse kan inkludere rutiner for reduserte gebyrer i saker som får avslag og i saker hvor saksbehandlingen tar urimelig lang tid.

 

Kommunen som monopolforvalter av en rekke lover har en forpliktelse til å opptre på en måte som ikke medfører mistanke om kameraderi eller forskjellsbehandling. Fremskrittspartiet ser det derfor som en viktig oppgave å være ”vaktbikkje” i forhold til kommunen som myndighetsforvalter.

 

Skulle det oppstå problemer i møte med det kommunale byråkratiet, har Fremskrittspartiet som oppgave å være innbyggernes ombud i kommunen, og å bistå med hjelp, råd og veiledning.

 

 

UTBYGGINGSAVTALER

Fremskrittspartiet mener at kommunene skal kunne inngå utbyggingsavtaler med private. Disse skal sikre behovet for nødvendig infrastruktur som vann, vei og kloakk for å kunne åpne for utbygging. Hva som skal kunne legges inn i slike avtaler, må imidlertid begrenses.

 

Fremskrittspartiet ønsker ikke at kommuner gjennom utbyggingsavtaler skal kunne kreve kontantvederlag fra utbygger, eller at utbygger må bygge barnehager, eksterne veier og skoler som vilkår for å få etablere et boligfelt.

 

 

VANN- AVLØPS- OG RENOVASJONSGEBYRER (VAR)

Fremskrittspartiet vil at VAR gebyrene skal beregnes etter selvkostprinsippet. Dette innebærer at det er dem som benytter disse tjenestene som skal dekke kostnadene. Fremskrittspartiet vil også sikre innbyggernes rett til å kunne kreve at vanngebyrene skal beregnes på bakgrunn av målt forbruk dersom den enkelte ønsker det, noe som også vil få stor betydning for aleneboende.

 

Fremskrittspartiet ønsker at kommunene skal stå ansvarlig for vann, avløp og renovasjon overfor innbyggerne, men vil at disse tjenestene skal konkurranseutsettes for å sikre brukerne best mulig tjenester til lavest mulig pris.

 

 

NATUR, MILJØ OG RESSURSFORVALTNING

Nannestad er en kommune med en unik natur og et enestående naturlandskap. Naturområdene har uvurderlig verdi for rekreasjon og som grønne lunger i vårt moderne samfunn. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av spesielle naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

 

Fremskrittspartiet mener det er positivt å legge til rette for å opprettholde grønne lunger i byer og by-nære strøk.

 

Vern av areal skal i all hovedsak baseres på frivillig vern, og hvor grunneier tilkjennes erstatning for økonomisk tap. Fremskrittspartiet ønsker sterkt å begrense det offentliges mulighet til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. I de få tilfellene hvor slike myndighetsinngrep skjer, skal grunneier tilkjennes full økonomisk erstatning.

 

Grunneiere må få ha råderett over egen eiendom, og det bør kunne foreta bygningsmessige utvidelser uten stadige innsigelser fra Fylkesmannen og det nasjonale byråkratiet.

 

Kommunale skog- og jordeiendommer

Det primære for Fremskrittspartiet er at forvaltningen av naturressursene blir utført på en bærekraftig måte. Fremskrittspartiet anser generelt private grunneiere som bedre egnet enn det offentlige når det gjelder drifting og forvaltning av jord- og skogeiendommer. Private eiere vil ha en egeninteresse av å sikre at man i all fremtid vil kunne høste et utbytte. Fremskrittspartiet vil derfor at kommunen skal avvikle sine eierinteresser i jord- og skogeiendommer. Realiseringen må skje på en slik måte at kommunen sikres best mulig pris på sine eiendommer.

Nannestad FrP ønsker at administrasjonen legger frem en sak høsten 07 med oversikt over jord- og skogeiendommer som kommunen har, med en takst over hver eiendom.

 

KLIMA

For oss i Nannestad Frp er det viktig at vi det legges opp til en konstruktiv og faktabasert klimadebatt.

Dette er vel en av de aller viktigste saken hvor vi MÅ forholder oss til fakta og ikke la politikerne slå politisk mynt med faktaene for å lure folk til å tro at de er med på noe som nytter.

Et eksempel er at regjeringen vil bruke skog som virkemiddel i klimapolitikken. Landbruksminister’n mangler det faglige grunnlaget for sine skogvyer. Ny skog skal forebygge klimaendringer. Norge mangler samlet strategi for skog og klima. Vi må være sikre på at tiltakene slår positivt ut i klimaregnskapet, og de må styrke, ikke svekke, artsmangfoldet i norske skoger. Beslutninger om skogskjøtsel har virkninger svært langt inn i fremtiden. Det er fortsatt mange spørsmål som må besvares før man kan konkludere med hvilke løsninger som virkelig vil hjelpe. Hva er det fullstendige klimaregnskapet til en industriskog versus en naturskog? Hvilke treslag og skogtyper har det beste klima- og artsregnskapet – i et langt tidsperspektiv? Hvor og med hvilke driftsmetoder kan man ivareta artsmangfoldet – også i ”energiskog”?

Dette kunnskapsgrunnlaget må miljøvernminister Helen Bjørnøy – som ansvarlig statsråd for både klima og artsmangfold – få på plass. Inntil dette foreligger, er massereisning av hurtigvoksende skog i Norge uforsvarlig. Derfor må Regjeringen legge disse planene på is inntil det kan presenteres et kunnskapsgrunnlag som holder.

Norge bør gjennomføre sine CO2-tiltak der de gjør størst nytte globalt. På kort sikt innebærer det at bortimot alt bør gjøres utenlands med kvalitetssikrede tiltak. Ett middelmådig kullkraftverk slipper ut like mye CO2 som alle norske husholdninger. Så sier det seg selv hvor man får best nytte for pengene. Ikke minst fordi Kina skal bygge rundt 1000 nye kullkraftverk frem mot 2020.

Frp`s miljø politikk innebærer mer enn kvotehandel. I tillegg vil vi bruke skatte- og avgiftslettelser for å stimulere til gode, nasjonale tiltak. Man kan på sikt få gode miljø- og energieffekter ved å redusere avgiftssatsene på miljøvennlig oppvarming i husholdningene. Hvorfor skal alltid sosialistene øke avgiftene når de vil endre ting ? Kan man ikke like gjerne redusere avgiftene på det man synes er bra?

Det må bli slutt på stadig å innføre nye ”miljøavgifter” som bare går rett i statskassen.

Vi er også offensive innen teknologiutvikling. Mange av verdens energi- og miljøutfordringer kan kun løses gjennom smartere løsninger. Det er naivt å tro at en milliard lutfattige kinesere og indere ikke vil strebe etter økonomisk velstand i frykt for å skade miljøet. Derfor må vi satse på store prosjekter, blant annet rundt utvikling av thoriumkraftverk og biomembran.

Frp legger vekt på fornuftig og kostnadseffektive miljøtiltak på lang sikt.

Vi har en viktig jobb å gjøre for å skape balanse i den hjemlige klimadebatten. Vi skal selvfølgelig ta problemstillingene på alvor, men man skal holde bena på jorda.

Et godt og rent lokalmiljø avhenger av at vi som enkeltmennesker tar ansvar i hverdagen. Kommunens oppgave når det gjelder miljø, skal primært konsentreres til myndighetsutøvelse, og kommunens miljøarbeid skal være en integrert del av kommunens drift. Rent vann, naturvern, ansvarsfull avfallsbehandling og tilsyn med virksomheter som påvirker miljøet, er noen av de oppgaver som kommunen har i lokalsamfunnet.

Gjennom holdningsskapende arbeid og tilrettelegging kan kommuner og lokalmiljøer øke bevisstheten rundt miljøutfordringer hos den enkelte. Det blir i stadig økende grad fokusert på kvalitetene rundt lokalt bomiljø, og blant annet utfordringer rundt støyforurensing må tas på alvor.

Det er et grunnleggende prinsipp om at ”forurenseren skal betale”. Det er som regel forurenser som bærer den økonomiske fordel av miljøskadelig virksomhet. Prinsippet innebærer at miljøkostnadene blir en del av produksjonskostnadene og sikrer dermed at de mest miljøvennlige produsentene får en konkurransefordel.

 

Kommunen bør gjennom arealplanleggingen ha et bevisst forhold til forurensing. I størst mulig grad må potensielle konflikter mellom bolig- og rekreasjonsområder og næringsvirksomhet unngås.

 

Helsefarlig stråling fra høyspentledninger har fått økt fokus. Kommunene må sikre at det blir tatt hensyn til slik stråling ved boligbygging, og at prinsippet om at forurenser betaler legges til grunn når det gjelder netteiers rolle og ansvar.

Nannestad Frp mener at kommunesektoren bør bidra aktivt for å redusere utslippene av klimagasser ved å sette sine egne klimamål og følge opp ved å måle resultatene. Kommunen skal utarbeide egen energi- og miljøplan som knyttes opp mot kommune-/fylkesplanen.

Vi skal også:

·         Tilrettelegge areal- og transportbruk for en klimavennlig utvikling

·         Være pådriver for utvikling og anvendelse av fornybar energi som bioenergi, fjern- og jordvarme, vindkraft, solenergi m.m

·         Råde utbyggere å benytte seg av fornybar energi til oppvarming

·         Ha dialog med innbyggere og næringsliv om utvikling og valg av klimavennlige løsninger

·         Kommunen skal arbeide aktivt med ENØK-tiltak og sørge for optimal drift og oppvarming av sine egne eiendommer for å oppnå et mer klimavennlig energiforbruk

·         Sørge for å foreta miljøvennlige innkjøp

Målrettet handlingsarbeid og kompetanseutvikling for egne ledere og ansatte, for å oppnå resultater i de enkelte virksomhetene

 

KOMMUNAL OG LIBERAL NÆRINGSPOLITIKK

Nannestad FrP ønsker et sterkt og aktivt næringsliv i kommunene, og vil gå inn for at kommunen skal legge forholdene til rette for næringsutvikling. Vi skal føre en liberal næringspolitikk.

 

Vi vil gi næringslivet bedre rammebetingelser, blant annet ved å sikre rask, positiv og velvillig saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør utformes slik at den fremmer nyetableringer og ekspansjoner.

 

Fremskrittspartiet skal ivareta grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse eiendommene søker om omregulering, dispensasjon eller fritak fra lover og regler.

 

Kommunen bør ikke ensidig fokusere på utvikling av nærings- og industriområder, men også legge til rette for utvikling av særegne og spesielle bo-områder som kan få mennesker med spesialkompetanse og entreprenørånd til å bosette seg i kommunen.

Innovasjon Norges generelle virkemidler bør endres fra et distriktsfokus til et nyskapningsfokus.

 

Fremskrittspartiet sier:

 

Stedene i verden som opplever størst økonomisk vekst, kjennetegnes av at de er kreative sentra med stor toleranse for forskjeller, mange innbyggere som arbeider med sitt talent – og det gjøres bruk av fremtidsrettet teknologi.

 

Næringslivet behøver generelle og stabile rammebetingelser som gir vekstmuligheter for lønnsomme, kreative og tilpasningsdyktige bedrifter i Nannestad. Vi ønsker å kunne tilby næringslivet det best mulige arbeidsgrunnlaget. Det kommunale byråkratiet må reduseres betydelig, og reglene gjøres enklere og klarere. Fremskrittspartiet vil føre en liberal næringspolitikk, og sikre rask, positiv og velvillig saksbehandling fra kommunens side. Kommunens arealpolitikk bør utformes slik at den fremmer nyetableringer og utvidelser.

 

Nannestad Frp vil arbeide for at det i kommunen finnes nok ferdig regulerte tomter for næringsformål. Vi vil også stille oss positivt til bruksendringer, byggesøknader, løyvesøknader og lignende fra næringslivet.

 

Samferdselsårene inn i Nannestad, er særdeles viktige rammevilkår for våre bedrifter. Vi vil arbeide aktivt for at våre kommunale-, fylkes- og riksveier prioriteres for vedlikehold. Vi vil benytte våre regionale og sentrale representanter for å øve press på styresmaktene. Brukerfinansiering gjennom bompenger vil vi til enhver tid gå sterkt i mot.

 

Nannestad Frp ønsker at kommunen skal støtte og videreutvikle de fortrinn vi har innen jordbruk. Nannestad kommune må i langt større grad tilrettelegge for alternative næringer, og ønske dem velkommen.

 

 

LANDBRUKSPOLITIKKEN I NANNESTAD

Frp har ambisjoner for det norske landbruket. Realistiske ambisjoner.

Realiteten er at bonden aldri før har tjent så lite som nå.

Vi må føre en landbrukspolitikk som er bærekraftig.

 

Frp mener at dagens landbrukspolitikk har vært fullstendig mislykket, med mindre inntekter for bøndene, mer regulering og vekst i det offentlige byråkratiet. Den gjennomregulerte landbrukspolitikken har vært mislykket ved at man ikke greier å nå de vedtatte målsettingene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntekstnivå.

 

Hvert år forsvinner det mellom 3000 – 4000 produksjonsenheter. Totalt antall jordbruks bedrifter har gått ned fra 99400 til 55700 (-45%) i perioden 1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med 20 prosent og en stadig større andel disponerer mer enn 200 dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til 186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter ved salg eller utleie.

 

Dette har skjedd til tross for at alle endringer har vært motarbeidet av bondelaget og Senterpartiet, de som skal være bøndenes største støttespillere i Norge.

 

STORE KOSTNADER

Dagens landbrukspolitikk har medført betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder har vært ødeleggende for entreprenørskapet. Den norske bonden har med denne politikken blitt ”fanget” inne i et nett som det har blitt umulig å komme ut av.

 

Fremskrittspartiet vil gjennom sitt landbrukspolitiske alternativ legge grunnlag for en robust konkurransedyktig norsk landbruksproduksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller. Dette er spesielt viktig med en internasjonal utvikling som bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, er det viktig å tilpasse nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

 

ENTREPRENØRSKAPSMODELLEN

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk bygger på en entreprenørskapsmodell der et sentralt element er å styrke den private eiendomsretten gjennom å fjerne loven som regulerer eiendomsomsetningen. Det er videre slik at bo og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen må fjernes.

 

Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø.

 

Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette må avvikles.

Fremskrittspartiet mener at landbrukspolitikken ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken der landbruket har ansvar for bosetting og distriktene har vært mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort den mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må de i tillegg til egne kostnader, bære en andel av kostnadene til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Den førte politikken har gitt en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få  alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud.

 

VIKTIGSTE DRIVKRAFT

 

Konkurranse er den viktigste drivkraften for utvikling.

 

Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer dette, avvikles. Lover som begrenser eiendomsomsetning, inkludert bo- og drivepliktbestemmelser i odels- og konsesjonslovginingen, må fjernes. Det gjelder også ordningen med jordbruksavtale og de forvaltningsoppgavene som denne er med på å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes.

 

Fremskrittspartiets landbrukspolitikk bygger på den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et market i friest mulig konkurranse.

 

Fremskrittspartiet fører en landbrukspolitikk som er skapt for fremtiden og at det er vi som er norske bygders beste venn. Bondelaget og Senterpartiet nå fått nok tid til å vise at de står for en politikk som er fullstendig mislykket.

 

Vi mener det er på tide å stille spørsmål ved en del etablerte sannheter i denne politikken og ved om det er byråkratene eller bøndene som skal styre landbrukspolitikken. Landbruksnæringen er i dag kanskje vår mest gjennomregulerte og politisk styrte næring. Næringens rammebetingelser preges av mange andre hensyn enn det rent næringsmessige ved at nærings- og distriktspolitikk blandes sammen.

 

Den politiske styringen medfører sterkt begrenset næringsfrihet for den enkelte bonde gjennom et omfattende regelverk og stort byråkrati som er satt til å forvalte dette.

 

Eksempler er jordlov, konsesjonslov og odelslov.

Det er nødvendig å ta et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold enn det vi har i dag.

 

Frp har store ambisjoner for landbruket, noe innstillingen til jordbruksoppgjøret viser. Samtidig må vi stikke hodet opp av sanden og se hva som skjer internasjonalt. Verden vil ikke akseptere at Norge, som verdens rikeste land, skal skyve fattige i u-land foran seg for å få en mindre smertefull omstilling av landbruket.

 

Dette er det kun Frp som tør si fullt ut.

 

Regjeringen gjør bøndene en bjørnetjeneste ved ikke å se sannheten i øynene.

Nannestad Frp ønsker en liberal landbrukspolitikk der man går fra politisk styring over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Vi tar innover oss at landbruket må tenke nytt og kreativt. I likhet med det øvrige næringsliv der det er helt vanlig at man etablerer et driftsselskap og et eiendomsselskap for å trygge eiendom,

 

ønsker Nannestad Frp å stille seg positiv til henvendelser om å fradele eiendommer slik at gårdbrukeren har økonomisk trygghet og mulighet til å satse på større enheter og/eller kunne etablerere felles drift.

 

Et samarbeid vil gjøre at man kan oppnå stordriftsfordeler ved for eksempel innkjøp av såkorn og kunstgjødsel. Et samarbeid vil også føre til at man kan utnytte den enkelte eiendom bedre enn hver enkelt for seg selv kan få til. En viktig faktor med norsk landbruk er at kostnadene ved driften MÅ ned.

 

Bondens største fiende er de rigide reguleringsforskrifter.

Vi skal jobbe for at bøndene får mer råderett over sitt arbeid og virke.

 

Fremskrittspartiet skal ivareta grunneierens rett til å forvalte egen eiendom, også når det gjelder landbrukseiendom. Vi vil derfor bruke JA-stempelet når eierne av disse eiendommene søker om omregulering, dispensasjon eller fritak fra lover og regler.

 

I løpet av de siste tretti årene har 46.000 gårder blitt stående tomme, og dette er uten at Fremskrittspartiet har hatt hånden på rattet.

WTO vil føre til forandringer. Tollmurene vil bli bygget ned uavhengig om det er Fremskrittspartiet eller Senterpartiet som har makten – importvernet kommer til å bli fjernet

 

Målet for det norske landbruket må være å tjene penger og ikke leve på subsidier

 

Det finnes utallige eksempler på hvordan FrP-styrte kommuner legger forholdene til rette for vekst gjennom bedret tilgang til tomter med fornuftig arealutnyttelse, godt samarbeid med næringslivet og andre tiltak som fremmer vekst og utvikling.

 

Johan Fredrik Rye, forsker ved Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU, har kartlagt bruken av arbeidsinnvandring i landbruket. Han slår fast at det norske landbruket har blitt en globalisert næring:

I 2005 var det registrert ca 22 000 slike arbeidsinnvandrere dvs. 4800 årsverk, 7,7 prosent av den samlede arbeidsinnsatsen i landbruket

Tallet kan stige til det dobbelte i løpet av få år. Hvert sjuende bruk har minst én utlending i arbeid. En eller to er det vanlige, men gårdbrukere som driver stort i grøntsektoren, kan ha store arbeidsstokker

På ti år har antall norske driftsenheter gått ned fra 80 000 til 50 000. Stadig flere bønder må ta annet deltidsarbeid for å spe på gårdsinntektene. Stadig flere lar naboen overta den beste jorda og tar seg fulltidsjobb et annet sted. Tungdrevet jord gror igjen.

Mange bønder sier at uten østeuropeerne vil alternativet være redusert drift eller rett og slett nedlegging. Da er det ikke urimelig å spørre: Blir det utlendingene som skal holde liv i Bygde-Norge?

 

Bøndene er svært misfornøyde med inntektene som norsklandbrukspolitikk gir de i dag.

Subsidiene til norsk landbruk var i 2005 10,6 mrd.kr, vi hadde samme årstall 53.200 bruk i Norge.

 Landbruket kan ikke forvente å få et inntektsløft som vil tilfredsstille deres behov og ønsker over offentlig budsjetter.

 

Dagens landbrukspolitikk er et sosialistisk eksperiment som har slått feil.

 

DEN STORE BONDEBLØFFEN

Gjennom hele jordbruksforhandlingene har bøndene stått frem og klaget sin nød over den lave årsinntekten de har. Drøye 150.000 kroner får bøndene pr. årsverk som blir utført i jordbruket, i følge statistikk utarbeidet av Norsk institutt for landbruksforskning (NILF). Et tall som har blitt brukt og melket for alt det er verdt – og litt til – av aktørene i Bonde –Norge.

Problemet er bare at statistikken bare forteller halve sannheten. I virkeligheten tjener bøndene betraktelig bedre enn det som fremkommer, nærmere 200.000 kroner pr. årsverk.

Forklaringen er noe teknisk og godt skjult. Du må pløye gjennom flere lange utregninger for å finne riktige tall. Løsningen skjuler seg i utgivelser som Totalkalkylen for jordbruket og Driftsgranskningen i jord- og skogbruk. Her kommer det frem følgende om den offisielle årsinntekten til bøndene:

Siden 2000 har bøndene fått nyte godt av en egen skatteordning som har spart dem for flere tusen kroner. Hvis dette beløpet blir regnet om til hvor mye et tilsvarer i ekstra inntekter, kan vi plusse på bondeinntekten med omtrent 12.000.

Og dette tallet er stadig økende. I 2000 var inntektseffekten pr. årsverk på 4400 kroner, et beløp som altså er tredoblet på seks år.

I kalkylene, og i tallene som er brukt feil av bøndene i alle år, står det presisert at bondeinntekten ikke omfatter denne skatteordningen. Dette blir ikke fremhevet i noen offentlig diskusjoner.

Det er ikke bare i forbindelse med gunstige skatteordninger bøndenes inntekter feilberegnes kraftig. Veldig mange bønder har nemlig brukt gården som et utgangspunkt til å skaffe seg fete ekstrainntekter. Dette kan være ting som overnatting, jakt og andre forskjellige tiltak. Dette blir ikke medregnet i den ”offisielle” bondeinntekten. I følge NILF tjente hver enkelt bonde omtrent 30.000 kroner på denne type virksomhet i 2005. Dette bør helt klart beregnes som en del av gårdsdriften. Skal man holde dette utenfor regnestykke om total inntekt så må også utgiftene knyttet til disse aktivitetene tas ut av regnstykket. Hvis ikke får vi to regnestykker hvor alle kostnadene blir plassert i det ene, offisielle, og store ekstrainntekter uten en hel rekke kostnader blir gjemt bort i et regnskap som ingen noen gang får se.

Snittlønnen til bøndene er nemlig regnet som et samlet, regnskapsmessig overskudd for alle bønder delt på totalt antall timer utført i landbruket og deretter ganget opp med 1845 timer- ett årsverk. Dermed har vi et ikke helt ubetydelig kapasitetsproblem som ikke blir hensyntatt i regnskapet. De små brukene har relativt sett svært mye høyere faste kostnader enn de store brukene og disse faste kostnadene er nærmest pr. definisjon knyttet til andre aktiviteter enn jordbruk. På mange av gårdene nedlegges det ikke ett årsverk i jordbruket, selv ifølge de offisielle tallene. Den effekten er med på å dra ned snittlønnen til bøndene ganske så mye. Hvis regnskapet på toppen av dette ikke tar med alle inntektene det skal ta med ja, da blir dette veldig feil.

 

Bøndene tjener altså mer enn det som fremkommer. Statistisk sentralbyrå har regnet ut hvor høy inntekt og formue hver enkelt bonde har. De ferskeste tallene er fra 2003, men uansett er trenden klar. I 2003 har gjennomsnittsbonden en nettoformue på 747.163 kroner.

Noe av forklaringen kan være at bøndene har en vesentlig bedre kontantstrøm enn det som fremkommer for offentligheten. Når NILF kommer frem til en inntekt på 150.000 pr. årsverk, er det nemlig trukket fra avskrivninger – kapitalslit – på 83.000 kroner. Kontantstrømmen, og fortsatt bare fra selve jordbruksdriften, er altså på godt over 230.000 i året. Inkludert den nevnte skatteordningen er vi da oppe i 245.000 kroner. Besparelser på egen mat er da ikke regnet inn. Disse avskrivningene er beregnet av NILF.

 

TURISME

Nannestad Frp går inn for en sterkere satsning på sommer- og vinterturisme. Vi har en fantastisk flott natur i vår kommune. Den må vi markedsføre på en bedre måte. Tilrettelegging av turisme må gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner.

 

ALKOHOL/SKJENKEPOLITIKKEN

Nannestad Frp ønsker en liberal alkoholpolitikk med stikkordet "Frihet under ansvar." Skjenkebevilling skal være lett å få, men også lett å miste. Vi ønsker lik åpningstid innenfor lovens ramme for aktørene i bransjen. Fremskrittspartiet går imot forskjellsbehandling.

 

Vi vil satse på forebyggende opplysningsarbeid og jevnlige kontroller for å redusere ulemper og mulige skadevirkninger, samt hindre misbruk. Forebyggende og holdningsskapende arbeid ovenfor ungdom er en oppgave Fremskrittspartiet mener skolene og foreldrene har hovedansvaret for.

Fremskrittspartiets alkoholpolitikk innebærer at søknader om salgs- og skjenkebevillinger som hovedregel skal innvilges. Slike bevillinger skal være lette å få, men også lette å miste dersom ikke lovverket etterleves. Videre vil Fremskrittspartiet være positive til liberale salgs-, skjenke- og åpningstider.

Nannestad Frp vil bidra til at vinmonopolet etablerer utsalg i Nannestad.

 

SAMFERDSEL

Samferdsel handler om løsninger for en effektiv kommunikasjon for å sikre verdiskapning og velferd. Staten har et overordnet ansvar for at infrastrukturen innen norsk samferdsel fungerer på en effektiv og sikker måte.  I tillegg til høy prioritet av et moderne utbygd stamveinett i hele landet, vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre veistruktur i og rundt de største byene.

 

Med infrastruktur mener Fremskrittspartiet alt som er nødvendig for å frakte personer, gods, informasjon og energi. Det omfatter veinett, inkludert ferge på stamvei, bane, luft- og båthavner, terminalbygninger, nettverk for IKT og energitransport.                                                                                                                                                                    

 

Produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon bør skilles fra offentlig myndighetsutøvelse og overlates til private aktører.

 

KOLLEKTIVTRANSPORT

Fremskrittspartiet ønsker fylkeskommunen nedlagt, hvilket åpner for en overordnet kollektivtransportplanlegging med blant annet landsdekkende anbud. Dette vil øke effektiviteten vesentlig og resultere i bedre og billigere tilbud for de reisende.

For å imøtekomme nye krav til kollektivtransport ønskes det en fleksibel og brukervennlig modell hvor både tog/sporveier, buss, drosje og TT brukes ut fra et samlet behov i befolkningen. 

 

De reguleringene som finnes innen transportnæringen, fjernes eller liberaliseres. 

 

Kapasitet og prisnivået må fastsettes av markedet.  Omfanget av subsidier og overføringer reduseres, blant annet gjennom bruk av konkurranse. 

 

Fremskrittspartiet ønsker at kollektivtransporten i størst mulig grad drives i privat regi, slik at tjenesten i større grad utvikles i tråd med markedets etterspørsel.

 

I de største byene mener Fremskrittspartiet det er viktig å se på utviklingen av en hovedakse med flerbruksfelt som bl.a. kollektivselskapene kan dra nytte av for å bedre fremkommeligheten.

 

Fremskrittspartiet vil at kollektivtransport som mottar offentlig tilskudd, i størst mulig grad skal konkurranseutsettes. Dette bør gjøres ved anbudskonkurranser hvor man konkurrerer om tilgangen til markedet.

 

Fremskrittspartiet mener at lokale myndigheter må ha innflytelse på de trafikkmessige rammene i eget distrikt når det innhentes landsdekkende og regiondekkende anbud innenfor kollektivtrafikken, og ved eventuelt offentlige kjøp av kollektivtjenester.

 

Rutetilbudet må i størst mulig grad tilpasses kundenes reisemønster, med hyppige avganger på de tider av døgnet hvor trafikken er størst.

 

Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for at det etableres nye kollektivtilbud som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, og vil derfor fjerne konsesjonsordninger som i dag kan brukes for å hindre fremveksten av slike tilbud.

 

VEIER

Norge behøver et godt utbygd veinett. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes. Det lokale veinettet er en viktig brikke i det totale trafikkbildet. Ikke minst er det viktig fordi det ofte er her trafikken kommer nærmest innpå de myke trafikantene. Det er derfor svært viktig med trygge veier også lokalt. Et godt lokalt veinett er et veinett som er tilrettelagt både for fremkommelighet og trygghet.

Nannestad Frp vil arbeide for at drift- og vedlikehold av det kommunale vegnettet konkurranseutsettes snarest og at kommunens maskinpark avhendes. Det er for Fremskrittspartiet viktig at veinettet i kommunen tilrettelegges for fremkommelighet og trygghet.

I tillegg til høy prioritering av et moderne utbygd stamveinett i hele landet vil Fremskrittspartiet arbeide for en bedre veistruktur i og rundt de største byene fordi dette er viktig for å sikre effektive og miljøvennlige transportløsninger for hele landet.

Fremskrittspartiet vil av trafikksikkerhetshensyn gå imot et generelt forbud mot piggdekk, og vil avvise avgiftsdifferanser på bruk av piggdekk kontra piggfrie alternativer.

 

Med Fremskrittspartiets tonivåmodell vil ansvar for veier fordeles mellom staten og kommunene.

 

Eier av veien er også ansvarlig for veibelysning.

 

Prinsipielt mener Fremskrittspartiet at med dagens statlige inntekter på bilbruk, skal staten ha hovedansvaret for en forsvarlig veiutbygging i landet, og at bruk av bompenger er en ytterligere beskatning av trafikantene.

 

For å forsere nødvendig veibygging mener Fremskrittspartiet at private selskaper bør inviteres til å bygge, drive og finansiere nye veier. Dette vil gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Når prosjektet er nedbetalt etter på forhånd fastsatte betingelser, kan staten overta veien og vedlikeholdsansvaret.  Når det gjelder drift av eksisterende riks-, fylkes- og kommunale veier, skal dette naturligvis legges ut på anbud.

 

I den grad bompenger benyttes, skal disse kun brukes til å finansiere et bestemt nytt veiprosjekt. Bompengene skal etterskuddsinnkreves og fjernes straks prosjektet er nedbetalt. Bomstasjoner skal ikke settes på veier som allerede er offentlig finansiert, og det skal finnes relevant omkjøringsvei. Bompenger skal ikke benyttes til å finansiere kollektivformål eller andre formål utenom prosjektet.

Vi vil være en pådriver for tryggere skoleveier og arbeide aktivt for en videre utbygging av gang- og sykkelveier for å gjøre hele kommunen trafikksikker. Vi vil gå aktivt inn for å frigjøre midler til en raskere utbygging i de deler av kommunen der gang- og sykkelstier ikke finnes, og mener at dette best kan gjøres ved at man velger enklere og mindre prestisjetunge løsninger. Vi vil arbeide for at man velger løsninger som begrenser inngrep i privat eiendom.

 

Fremskrittspartiet sier:

·         Ja til at kommunen skal legge til rette for en brukertilpasset kollektivtransport, gjennom aktivt å oppfordre leverandørene/busselskapene til å legge om rutene slik at disse stemmer med innbyggernes ønsker og behov.

·         Nei til å skru av gatebelysning for å spare inn budsjettmidler.

·         Ja til å arbeide for at kommunaltekniske avgifter står i forhold til den enkeltes bruk av tjenester.

·         Ja til å arbeide for at kommunaltekniske avgifter beregnes etter selvkostprinsippet.

·         Ja til salg av kommunale eiendommer. Kommunen skal ikke sitte med en stor eiendomsmasse som koster kommunen store summer i vedlikehold.

·         Ja til salg av eiendommer for boligbygging og næringsvirksomhet. Boligtomter må tilpasses kommunens eksisterende infrastruktur, slik at dette ikke påfører kommunen eller kommunens innbyggere store økonomiske løft.

·         Nei til kunstige kommunale tak på hvor mange boliger som tillates bygd hvert år.

·         Ja til private reguleringsplaner der disse ikke krenker andres eiendom.

·         Ja til at kommunen innløser eiendommer til full markedspris der det er flertall for at kommunen beslaglegger privat eiendom. Full markedspris skal også legges til grunn der kommunen vedtar handlinger som forringer verdien av privat eiendom.

·         Ja til søknader om bygging og ombygging av boliger, å være imøtekommende uten å fremme detaljerte påbud, der dette ikke krenker andres eiendomsrett.

EIENDOMSKATT

Nannestad Frp er fortsatt den sikreste garanti mot inngrep i eiendomsretten og vil til enhver tid gå sterkt i mot innføring av eiendomsskatt i Nannestad.  Svaret på økte inntekter til kommunen er et nyskapende bærekraftig næringsliv i Nannestad.

Vi er sterk motstander av at kommunene kan kreve inn skatt på eiendom. Utgifter knyttet til å bo i egen bolig er høye nok i Nannestad, slik at en boskatt i tillegg vil være direkte urimelig. De kommunale utgiftene som denne skatten var tenkt å dekke, blir i dag belastet i form av kommunale vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer, og dagens eiendomsskatt må derfor sees på som en dobbeltbeskatning.

 

Vi vil derfor gå i mot enhver vurdering av eiendomsskatt.

KOMMUNEØKONOMI

Hvordan er egentlig den økonomisk situasjonen til Nannestad kommune?

I 2006 ble det gode økonomiske resultater for kommune Norge. Dette skyltes to forhold: god økonomi- og kostnadsstyring og høy ekstraordinær skatteinngang på slutten av fjoråret. Økt skatteinngang skyldes blant annet høyere sysselsettingsvekst, men også høyere lønnsvekst enn forutsatt, også for kommunen.

Det meste av den økte skatteinngangen er en engangsinntekt som ikke videreføres.  Dvs. at vi til tross for gode regnskapstall ikke kan bruke mer penger til driften eller investeringer i kommunen. Det MÅ fortsatt settes stort fokus på kostnadseffektivisering, når det gjelder driftsoppgaver Nannestad kommune har.

KS råder kommunene til å bruke overskuddet på å ta igjen det tapte på vedlikehold av kommunale eiendommer og bygg. Vi i Nannestad Frp vil at administrasjonen skal lage en sak på total eiendomsmasse og bygg som kommunen eier. Så skal det gjøres en vurdering av hvilke eiendommer vi kan kvitte oss med og hvilke vi trenger til fremtidig drift av kommunens oppgaver. Først etter denne gjennomgangen kan vi prioritere hvilke eiendommer som det skal bruke vedlikeholdsmidler på.

Det ble for 2007 bevilget 2 mill mer til vedlikehold av kommunale eiendommer uten at det forelå noen som helst plan for hvordan pengene skulle brukes. Det skulle fremlegges en plan for vedlikeholdsarbeidene – den planen har ingen sett(aug.07). Slik økonomistyring vil ikke Nannestad FrP være med på.

Vi vil til enhver tid passe på at pengene blir brukt på en klok og nyttig måte. Vi aksepterer ikke budsjettoverskridelse.

Driftsnivået er for høyt – vi bruker mer penger enn vi har råd til i Nannestad. Vår løsning til ekspertisehjelp fra KS vil bidra med langsiktige gode løsninger for en bærekraftig økonomistyring for Nannestad kommune.

Nannestad kommune har 698 mill kroner i gjeld. Dette er dessverre svært høyt. Hvordan kan vi da forsvare at vi vil investere i en nye barne- og ungdomskole i Maura? Økonomisk sett er ikke dette en ønskelig situasjon – men, det finnes ingen klok veg utenom denne investeringen. Det å ta i bruk midlertidige brakker, er en svært dårlig situasjon både for elevene og lærerne. Dette vil vi ikke være med på. Vi skal foreta kun de investeringer som er helt nødvendige. Funksjonelle skolebygninger er høyprioritert av Nannestad FrP.

Når det gjelder den økonomiske situasjonen for Nannestad, så må det fokuseres på andre måter å løse oppgaver på. Vi må ta i bruk alle de faktorer som finnes for å få en kostnadseffektiv drift av kommunen. Selvfølgelig med sterk fokus på kvalitet på tjenestene.

Det blir ofte misforstått når man snakker om konkurranseutsetting av oppgaver i kommunen. Mange forbinder dette med privatisering. For å forklare forskjellen på dette har vi nedenfor definert hva vi legger i begrepet konkurranseutsetting og privatisering.

KONKURRANSEUTSETTING

  • Innebærer at kommunen åpner for konkurranse om selve driften av tjenesten eller oppgaven som kommunen har ansvaret for. Dvs. at kommunen fremdeles har ansvaret for omfang, kvalitet og pris på tjenestene, samt ansvar overfor brukeren.  Deltakerne konkurrerer på like vilkår om å utføre tjenestene innenfor de rammer kommunen setter. Kommunen kan selv være en av disse produsentene. Når man konkurranse utsetter, er det bare snakk om å la private og offentlige aktører få konkurrere om selve driften. Kontrollansvaret ligger fortsatt hos kommunen.
  • Det er fremdeles det offentlige som skal finansiere oppgaven og som har ansvaret for den
  • Er et av de viktigste verktøyene for å effektivisere offentlig tjenesteproduksjon
  • England og New Zealand er de to land som har størst erfaring med dette virkemiddelet over lengre tid, men også Sverige og Danmark
  • Omfanget av konkurranseutsetting i norske kommuner er svært begrenset og Norge ligger på jumboplass i Europa
  • Konkurranseutsetting er ikke det samme som privatisering – Når man privatiserer en oppgave, overlates denne helt og holdent til privat sektor.
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


I en rapport utgitt av Statskonsult ble det slått fast at det offentlige (stat, fylkekommuner og kommuner) har et gjennomsnittlig effektiviseringspotensialet på 20%. Det tilsvarer om lag 45 milliarder kroner i besparelser for hele offentlige sektor. Det er gjennom konkurranseutsetting at man kan ha et håp om å hente ut denne potensielle innsparingsgevinsten.

Hvilke følger har bruk av konkurranseutsetting på den enkelte faktor:

Kvalitet og valgfrihet

·         Gir i hovedsak positive virkninger på kostnader og kvalitet

·         Tvinger frem en tydeliggjøring/synliggjøring av kvalitet

·         Erfaringer viser at denne type konkurranse ofte leder til økt tjenestemangfold, bedre kvalitet og høyere servicenivå

·         Erfaringer viser at man ved konkurranseutsetting oppnår større grad av valgfrihet, tjenester som er tilpasset den enkeltes behov og økt makt ti den enkelte innbygger/bruker

Hvilke oppgaver kan vi egentlig konkurranseutsette?  Noen eksempler som anbud på pensjon vil kunne gi store besparelser. Konkurranseutsetting av bla. store deler av teknisk sektor vil føre til besparelser og effektivisering. Renhold og vedlikehold på skoler og sykehjem kan og bør ut på anbud, samt vaktmestertjenesten osv. osv.

 

Beskatning av innbyggerne

Fremskrittspartiet går inn for en sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

 

De rødgrønne partiene snikinnfører høyere skatt på boligen din gjennom økte likningsverdier. I fjor økte den med 25 prosent, og den vil øke med ytterligere 10 prosent i år.

Inntekt av næringskatt til kommunene blir senket fra 4,25% til 3,75% dvs. 1 milliard mindre skattekroner til kommune Norge.

 

 

Fremskrittspartiet sier:

 

 

OMSTILLINGSPROSJEKTET

Det har i den siste perioden vært gjennomført og gjennomføres forstsatt et omstillingsprosjekt. Målet for dette prosjektet er at vi skal spare 50 mill kroner i driften av kommunen.

Her har det vært alt for lite fokus på måten arbeidet utføres, kutt i stillingsprosent har blitt gjennomført i alle enheter i kommunen. Dette har resultert i en syk organisasjon. Vi har et sykefravær som i 2006 kostet oss over 1,9 mill. kroner – med en sykefraværsprosent på over 9%. Dette gir oss klare indisier på at noe bør og kan gjøres på en klokere måte. De ansatte er slitne. De fleste ansatte har gjort en suveren innsatts med en noe usynlig ledelse.

Den administrative og politiske ledelsen MÅ bli tydeligere på hva som skal prioriteres

Nannestad FrP ønsker at vi skal engasjere en spesialrådgiver fra Kommunenes Sentralforbund Effektiviseringsnettverk, som skal foreta en helhetlig økonomisk analyse som redegjør for hvor man står i omstillingsprosessen. Hvilke utfordringer man har og hvilke håndgrep som må gjøres for å sikre et netto driftsresultat som innfrir kravene om en sunn kommuneøkonomi. Skal man inn i en slik omstillingsprosess som Nannestad står ovenfor, er det avgjørende at både politisk og administrativ ledelse ”ser” det samme, og at man har felles forståelse for utfordringene, mulighetene og hvilke konsekvenser de ulike valgene gir. Utgangspunktet i denne type prosesser er at man ikke alltid skal velge det billigste alternativet, men man skal vite kostnadene og konsekvensen ved ikke å gjøre dette.

 

LOKALE KONSEKVENSER AV FREMSKRITTSPARTIETS RIKSPOLITIKK

 

I tillegg til at Fremskrittspartiet har en lang rekke lokalpolitiske løsninger for å bedre situasjonen for folk flest i deres hverdag, har Fremskrittspartiet også en rikspolitikk som vil virke positivt inn på lokalpolitiske forhold. De enkle og gode rammebetingelsene for kommunesektoren må vedtas av Stortinget. Noen av tiltakene for å bedre kommunenes rammebetingelser er direkte rettet mot kommunene, mens andre er indirekte som følge av Fremskrittspartiets generelle politikk.

 

Økonomi

Fremskrittspartiet vil at Staten overtar det direkte finansieringsansvaret for skolen og for helse- og omsorgstjenestene, slik at alle innbyggere, uavhengig av bosted, kan få et likeverdig tilbud innenfor skole, helse og omsorg. På denne måten vil ikke feilslåtte kommunale prioriteringer gå ut over de grunnleggende tjenestene for innbyggerne. Kommunene skal fortsatt kunne drive tjenestene, gjerne i konkurranse med private selskaper, frivillige eller ideelle organisasjoner. Kombinert med fritt kundevalg, vil dette bidra til sikre valgfrihet og kvalitet på de viktigste av våre offentlige oppgaver.

 

Fremskrittspartiet foreslår skatte- og avgiftslettelser over et bredt spekter. Dersom skatter og avgifter endres i samsvar med Fremskrittspartiets statsbudsjettforslag i Stortinget hvert år, vil det gi økt økonomisk vekst, redusert prisstigning, lavere rente, økte investeringer og økt overskudd på driftsbalansen. Samlet gir virkningen av ett års Fremskrittspartipolitikk en klar bedring av kommuneøkonomien for flere år fremover.

 

Fremskrittspartiet vil gi kommunene større frihet til å fastsette kommunalt skattøre. Skattøret vil dermed bli en konkurransefaktor kommunene i mellom.

Fremskrittspartiet har også ved flere anledninger fremmet forslag om å la kommunene få beholde en større andel av skatteinngangen.

 

Fremskrittspartiet vil arbeide for at deler av bedriftsbeskatningen skal tilbakeføres til kommunene.

 

En slik endring vil ha betydning for kommunenes inntekter og vil stimulere kommunene til å tilrettelegge for næringsetablering og utvikling i kommunen.

 

I motsetning til tidligere modell ønsker imidlertid Fremskrittspartiet at beskatningen skal ilegges i forhold til produksjons-/næringssted, og ikke følge adressen til virksomhetens hovedkontor. 

 

Dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for statlig finansiering av skole- helse- og omsorgstjenester, må selvsagt dette sees i sammenheng med kommunenes skatteinntekter og rammeoverføringer.

 

Fremskrittspartiet ønsker blant annet å endre de kommunale regnskapsforskriftene, slik at norske kommuner ikke behøver å kutte på viktige og prioriterte oppgaver som eldreomsorg, skole osv., bare som følge av regnskapstekniske forhold, som eksempelvis urealiserte svingninger i verdien på eiendeler, verdipapirer og aksjer.

 

 

Byråkrati

Fremskrittspartiet ønsker å forenkle kommunenes hverdag ved at rapporteringsplikten reduseres. Det er også ønskelig med en forenkling og reduksjon av antall lover og forskrifter som styrer en kommunes virksomhet.

 

Fremskrittspartiet vil forenkle plan- og bygningsloven, slik at kommunene kan frigjøre ressurser fra en detaljregulert byggesaksavdeling, og slik at innbyggerne kan få igjennom sine byggesaker på en rask og smidig måte.

 

 

Service

Fremskrittspartiet støtter sammenslåingen av arbeidskontoret, trygdekontoret og sosialkontoret, til et felles velferdskontor (NAV), men mener at velferdskontoret bør integreres ytterligere, og kun ha statlig finansiering.  Dette vil hindre at innbyggerne blir kasteballer i et system hvor ansvaret er fordelt mellom flere instanser. Fremskrittspartiet ønsker også at innbyggerne skal få sin personlige kontaktperson i kommunen, med ansvar for å følge opp enkeltpersoner i møte med kommunen.

 

 

Liberalisering

Fremskrittspartiet ønsker endringer i lovverket slik at det åpnes for fri etablering av skoler innenfor rammen av et nasjonalt system for godkjenning og tilsyn. Samtidig ønsker Fremskrittspartiet endringer i lovverket slik at skolefinansieringen foretas direkte fra staten til den enkelte skole, basert på stykkpris-prinsippet.